Ofte stilte spørsmål om statlige utredninger

Her kan du finne svar på spørsmål som vi ofte får, eller som dukker opp når vi holder kurs eller liknende. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål som du ikke finner svar på verken her eller i veilederne våre.

Oppdatert

Hvorfor må jeg utrede?

Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser.

Hva må utredningen inneholde?

En god utredning av statlige tiltak vil alltid besvare minimumskravene fra utredningsinstruksen. Utredninger av større tiltak har ytterligere krav til form og innhold. Her finner du en kort introduksjon og sjekkliste for minimumskravene.

En god utredning av statlige tiltak skal alltid besvare de seks grunnleggende spørsmålene fra utredningsinstruksen. Gode utredninger skal beskrive samfunnsproblemet som du skal løse, og formulere mål for hva du ønsker å oppnå. Alternative tiltak som er relevante, skal identifiseres, og forventede virkninger av tiltakene skal du utrede og vurdere. Utredningen skal munne ut i en begrunnet anbefaling om hvilke(t) tiltak som samlet sett er best for samfunnet.

Når og for hvem gjelder utredningsinstruksen for?

Instruksen gjelder når du skal utarbeide beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i eller på oppdrag for statlige forvaltningsorganer, det vil si departementene og deres underliggende virksomheter. I utgangspunktet er alle statlige tiltak som har virkninger utover egen virksomhet, omfattet av kravene i utredningsinstruksen. Utredningsinstruksen er en del av regjeringens interne bestemmelser og kan fravikes etter særskilt vedtak, jf. instruksens punkt 1–4.

Hvordan velger jeg nivået på utredningen?

For mindre tiltak kan du gjennomføre en minimumsanalyse eller en forenklet analyse. Når du skal utrede tiltak som du forventer gir vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, setter instruksen krav til at du skal gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse. DFØs veileder til utredningsinstruksen, gir veiledning i å finne rett nivå på utredningen.

Les mer om de ulike utredningsnivåene og hvordan du velger riktig nivå på utredningen. 

Hvem skal jeg snakke med?

For å sikre god kvalitet er det en fordel å involvere de som blir berørt av tiltakene. Du bør så tidlig som mulig i utredningsarbeidet involvere dem som er berørt av tiltaket, og legge frem det du har utredet slik at de kan gi tilbakemeldinger. Utredningsinstruksen har tydelige krav om tidlig involvering, og nyttige tips og anbefalinger til både tidlig og sen høring vil du finne i veilederen til utredningsinstruksen. Her finner du også veiledning om foreleggelse til departementene.

Hvor kan jeg få hjelp?

  • Vi anbefaler alle som skal utrede statlige tiltak å lese utredningsinstruksens veileder. Veilederen gir en god introduksjon til blant annet minimumskravene som alle statlige utredninger skal følge.
  • Du kan ta vårt nettkurs om utredningsinstruksen. Kurset viser hvordan du kan besvare de seks spørsmålene i utredningsinstruksen. Kurset passer for alle som skal lage beslutningsgrunnlag for statlige tiltak. Du får praktiske tips, eksempler, korte videoer og veiledning om mulige fallgruver. Dersom du skal utrede en forenklet analyse for første gang anbefaler vi vårt nettkurs «For enkelt».
  • Vi tilbyr klasseromskurs i minimumskravene og forenklet analyse, samt et fordypningskurs innenfor tallfesting og verdsetting.Se kurssiden for å få en oversikt alle kursen vi tilbyr. Vi svarer også på spørsmål om Finansdepartementets rundskriv R-109/12 og kan gi råd om enkeltutredninger, samt bistå med tema- eller sektorveiledere.
  • Hvis du skal gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse, anbefaler vi deg å ha DFØs Veileder i samfunnsøkonomiske analyser og R-109/14 tilgjengelig.
  • Det vil være nyttig å bruke verktøyet for beregning av netto nåverdi hvis du har prissatt en eller flere virkninger og skal regne ut om tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Nåverdimetoden er en metode som gjør det mulig å sammenlikne og summere virkningene som oppstår i ulike år.
  • For alle analyseformer kan det være fornuftig å lete etter relevante eksempler. Se flere eksempler på utredninger.

Hvilke lover, regler og veiledere gjelder for meg?

Ulike regelverk og veiledere legger føringer for hva utredningen skal inneholde. Sektorovergripende regelverk gjelder for alle utredninger, mens sektor- eller temaspesifikt regelverk regulerer utredninger innenfor visse områder. Vi har også samlet DFØs veiledning innenfor utredning og utredningsrelaterte fagområder, samt sektor- eller temaspesifikke veiledere produsert av andre virksomheter. I tillegg har vi samlet NOUer som omfatter utredninger, utenlandske veiledere og ressurser innenfor utredning og noen mye brukte datakilder og ressursbanker.

Når er jeg ferdig?

En god utredning er ikke «brukt opp» når tiltaket har fått klarsignal og budsjettmidler. Gode utredninger legger til rette for både gevinstrealisering og evaluering dersom det er relevant for det aktuelle tiltaket. Mye av innholdet i en utredning som følger minimumskravene kan du gjenbruke i prosjektplaner dersom du skal gjennomføre tiltaket som prosjekt. For alle tiltak som skal organiseres som prosjekt i staten, anbefaler vi Prosjektveiviseren til DIFI.

Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.
  • Arne Bjørdal Langan: 913 40 577
  • Nils Arne Rye Krøtø: 901 70 774
Fant du det du lette etter?