Ofte stilte spørsmål om utredninger av statlige tiltak

Her kan du finne svar på spørsmål som vi ofte får, eller som dukker opp når vi holder kurs eller liknende. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål som du ikke finner svar på verken her eller i veilederne våre.

Oppdatert
  • Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Dette innebærer at det skal utarbeides gode beslutningsgrunnlag før eventuelle tiltak iverksettes.

    Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser.

    Det ligger i navnet at utredningsinstruksen inneholder krav som statlige virksomheter plikter å følge opp. Likevel bør du først og fremst se på instruksen som et nyttig hjelpemiddel i arbeidet med å lage gode beslutningsgrunnlag.

    Du kan lese mer om formålet med utredningsinstruksen i kapittel 1.1.1 i veilederen til utredningsinstruksen.

  • Utredningsinstruksen gjelder når du skal utarbeide beslutningsgrunnlag for statlige tiltak. I utgangspunktet er alle statlige tiltak som har virkninger utover egen virksomhet, omfattet av kravene i utredningsinstruksen. Virkeområdet til instruksen er dermed svært bredt og omfatter både små og store statlige tiltak.

    Noen presiseringer som kan være nyttige å vite om:

    • Instruksen gjelder både når nye statlige tiltak skal utredes og når vesentlige endringer av eksisterende tiltak skal utredes.
    • Instruksen skal følges selv om det allerede er besluttet på politisk nivå å gjennomføre tiltak, også konkrete tiltak.
    • Den gjelder uavhengig av om tiltaket tenkes finansiert innenfor virksomhetens ordinære budsjettramme eller gjennom at budsjettet øker.
    • Utredningsinstruksen gjelder også for arbeid med EØS- og Schengen-regelverk

    Videre vil minimumskravene til instruksen (de seks spørsmålene) alltid gjelde, mens kravene til involvering av berørte og andre må du vurdere i den enkelte sak. For eksempel kan du ved utredning av mindre tiltak la være å gjennomføre høring som følger av instruksens punkt 3-3.

    Du kan lese mer om virkeområdet til instruksen i kapittel 1.2.1 i veilederen til utredningsinstruksen.

    For veiledning om hva som er unntatt fra instruksen, se kapittel 1.2.2.

  • Svaret på dette spørsmålet er ja.

    Instruksen gjelder også når hele eller deler av utredningen gjennomføres av for eksempel private forskningsinstitusjoner eller konsulentselskaper, på oppdrag fra departementer og underliggende virksomheter. I slike tilfeller er det viktig å sørge for at kravene i utredningsinstruksen innarbeides i oppdragsdokumentet.

    Se mer om tips til bestilling her.

  • Instruksen kan bare fravikes når spesielle forhold gjør det nødvendig. Terskelen for å fravike instruksen bør være høy, og det bør foreligge vektige grunner.

    Det er øverste leder i det ansvarlige forvaltningsorganet som kan treffe en beslutning om eventuell fravikelse. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet og skal følge saken, for å sikre at beslutningen er transparent og etterprøvbar.

    Du kan lese mer om fravikelse av instruksen i kapittel 1.3.1 i veilederen til utredningsinstruksen.

  • Det er forvaltningsorganet som har ansvaret for utredningen, som skal påse at bestemmelsene i instruksen blir fulgt. Videre har fagdepartementet et overordnet ansvar for kvaliteten på beslutningsgrunnlag innenfor egen sektor. Dette innebærer at den underliggende virksomheten selv har et ansvar for å følge instruksen, mens fagdepartementet har det endelige ansvaret for at utredningen er av god kvalitet.

    Når et offentlig oppnevnt utvalg skal utføre en utredning, har oppdragsgivende departement et ansvar for at instruksen følges. Dette innebærer at oppdragsgiver skal legge nødvendige føringer i oppdraget til utvalget for å sørge for at instruksen etterleves.

    Du kan lese mer om hvem som har ansvaret for utredningen i kapittel 1.3.1 i veilederen til utredningsinstruksen. Se også KMDs veileder for utvalgsarbeid her.

  • For å legge til rette for gode beslutninger, skal en utredning av statlige tiltak alltid besvare de seks grunnleggende spørsmålene fra utredningsinstruksen. Gode forhåndsutredninger skal beskrive samfunnsproblemet som skal løses, og det skal formuleres mål for hva som skal oppnås. Alternative tiltak som er relevante, skal identifiseres, og forventede virkninger av tiltakene skal utredes og vurderes. Utredningen skal munne ut i en begrunnet anbefaling om hvilke(t) tiltak som samlet sett er best for samfunnet.

    Et viktig prinsipp i utredningsinstruksen er at kravene til hvor grundig de seks spørsmålene skal besvares, øker desto større tiltakets virkninger er. Ved utredning av tiltak som forventes å gi vesentlige virkninger, herunder vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal det gjennomføres en analyse i samsvar med Finansdepartementets gjeldende rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser.

    Du kan lese mer om hva utredningen må inneholde i kapittel 2 i veilederen til utredningsinstruksen og i kapittel 1 i veilederen i samfunnsøkonomiske analyser.

  • Det følger av minimumskravene til instruksen at det skal utredes alternative tiltak som er relevante for å løse et problem og for å nå et mål. Hvis du har fått et smalt utredningsmandat fra ditt fagdepartement, bør departementet gjøres oppmerksom på at utredningen skal følge instruksens minimumskrav.

    Kravene i utredningsinstruksen gjelder selv om det allerede er besluttet på politisk nivå å gjennomføre tiltak, også konkrete tiltak. Krav om å utrede alternative løsninger følger også av Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for forholdet mellom politisk ledelse og embetsverket.

    Du kan lese mer om dette spørsmålet i kapittel 1.2.1 og kapittel 2.1.2 i veilederen til utredningsinstruksen.

  • For tiltak som forventes å gi små eller mellomstore virkninger, kan du gjennomføre en minimumsanalyse eller en forenklet analyse. Når du skal utrede tiltak som du forventer gir vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, setter instruksen krav til at du skal gjennomføre en analyse i samsvar med Finansdepartements gjeldende rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser.

    Du kan lese mer om hvordan finne rett nivå på utredningen i kapittel 2.2 i veilederen til utredningsinstruksen. Her gis det også veiledning om hvilke andre faktorer enn størrelsen på tiltakets virkninger, som skal påvirke utredningens omfang og grundighet.

    Les mer om de ulike utredningsnivåene og hvordan du velger riktig nivå på utredningen.

  • Størrelsen på tiltakets forventede virkninger er avgjørende for hvor grundig du skal utrede, altså hvilket utredningsnivå du skal legge deg på. I veilederen til utredningsinstruksen skilles det mellom de tre nivåene minimumsanalyse, forenklet analyse og samfunnsøkonomisk analyse. Ettersom størrelsen på virkningene av tiltakene du skal utrede som regel er ukjent når arbeidet med utredningen starter, bør du starte med en grovanalyse. En grovanalyse innebærer at du på et overordnet nivå besvarer de de seks spørsmålene til instruksens minimumskrav. Denne fremgangsmåten vil raskt gi deg en oversikt over hvilket utredningsnivå det er behov for.

    Underveis i utredningsarbeidet kan imidlertid ny kunnskap innebære at du må justere dine tidligere svar på de seks spørsmålene, som igjen kan innebære at du må revurdere utredningsnivået. Dersom for eksempel tiltakets virkninger viser seg å være større enn opprinnelig vurdert, må du altså utrede grundigere.

    Du kan lese mer om dette i kapittel 2.2.2 i veilederen til utredningsinstruksen og i kapittel 1.2 i veilederen for samfunnsøkonomiske analyser.

  • Størrelsen på tiltakets forventede virkninger er avgjørende for hvor grundig du skal utrede, altså hvilket utredningsnivå du skal legge deg på. I veilederen til utredningsinstruksen skilles det mellom de tre nivåene minimumsanalyse, forenklet analyse og samfunnsøkonomisk analyse. Ettersom størrelsen på virkningene av tiltakene du skal utrede som regel er ukjent når arbeidet med utredningen starter, bør du starte med en grovanalyse. En grovanalyse innebærer at du på et overordnet nivå besvarer de de seks spørsmålene til instruksens minimumskrav. Denne fremgangsmåten vil raskt gi deg en oversikt over hvilket utredningsnivå det er behov for.

    Underveis i utredningsarbeidet kan imidlertid ny kunnskap innebære at du må justere dine tidligere svar på de seks spørsmålene, som igjen kan innebære at du må revurdere utredningsnivået. Dersom for eksempel tiltakets virkninger viser seg å være større enn opprinnelig vurdert, må du altså utrede grundigere.

    Du kan lese mer om dette i kapittel 2.2.2 i veilederen til utredningsinstruksen og i kapittel 1.2 i veilederen for samfunnsøkonomiske analyser.

  • Formålet med tidlig og sen involvering (høring) er flersidig. Høringen skal bidra til å øke kvaliteten på utredningen (beslutningsgrunnlaget), forberede berørte grupper på det som kan bli vedtatt, gi berørte grupper mulighet til å påvirke saksutfallet, og bidra til å samordne ulike tiltak.

    For å løse såkalte gjenstridige problemer i samfunnet, kreves det ofte at tiltak iverksettes innenfor ulike sektorer og at disse samordnes på en god måte. Tidlig involvering er viktig for at innspillene skal få en reell betydning for beslutningsgrunnlaget.

  • Berørte departementer skal involveres så tidlig som mulig i utredningsarbeidet, mens andre berørte skal involveres tidlig så langt det er hensiktsmessig.

    Det forvaltningsorganet som er utredningsansvarlig, bør involvere berørte myndigheter via de respektive fagdepartementene. Når berørte grupper involveres, bør du legge frem en (grov) forhåndsvurdering av de seks spørsmålene som utgjør minimumskravet til enhver utredning. En tidlig høringsrunde vil kunne gi nyttige bidrag til besvarelsen av de seks spørsmålene og til å finne rett nivå på utredningen.

    For å sikre bred involvering bør du vurdere høringsformer som åpner for innspill fra alle som er interessert i å komme med innspill.

    Du kan lese mer om tidlig involvering i kapittel 3.1 i veilederen til utredningsinstruksen.

  • Det er ansvarlig departement som skal forelegge alle forslag med vesentlige virkninger for berørte departementer før saken sendes på høring. Når det gjelder foreleggelse av lover og forskrifter, gjelder det ikke etter instruksen noe krav om vesentlighet. Men også i disse tilfellene vil det være en nedre terskel for når et departement vurderes å være berørt av forslaget til lov eller forskrift.

    Frist for uttalelse skal være minst tre uker hvis ikke annet er avtalt mellom departementene.

    Du kan lese mer om foreleggelse for berørte departementer i kapittel 3.2 i veilederen til utredningsinstruksen.

  • Offentlige utredninger, forslag til lov og forskrift og forslag til tiltak med vesentlige virkninger normalt skal legges ut på høring. Mindre tiltak er unntatt fra å legges ut på høring.

    Høringene skal være åpne for innspill fra alle. Dette innebærer at når utredningen er ferdig, skal du åpne opp for at alle som er interessert i å komme med innspill, skal få anledning til det. Som et supplement til den digitale eller skriftlige høringsrunden bør du også vurdere å legge ut utredningen på sosiale medier og/eller avholde høringsmøter. Høringsfristen skal normalt være tre måneder og ikke mindre enn seks uker.

    Du kan lese mer om høring i kapittel 3.3 i veilederen til utredningsinstruksen.

  • Det kan være ulike grunner til at du vurderer å bestille en samfunnsøkonomisk analyse (eventuelt forenklet analyse) eksternt, for eksempel mangel på kompetanse eller tid til å gjennomføre analysen og/eller at du ønsker å sikre at analysen blir tilstrekkelig uavhengig. En viss kjennskap til metoden kan være til god hjelp når du skal foreta en bestilling.

    For å sikre en god bestilling av en samfunnsøkonomisk analyse, må du sørge for at kravene i utredningsinstruksen og Finansdepartementets gjeldende rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser innarbeides i oppdragsdokumentet. Et annet råd er å be oppdragsgiver om å følge de åtte arbeidsfasene som beskrives i DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser.

    Du kan lese mer om hvordan bestille utredninger av statlig tiltak i kapittel 1 i veilederen for samfunnsøkonomiske analyser.

    Vi har også utarbeidet en sjekkliste med gode råd når du skal bestille en utredning.

  • En god utredning er ikke «brukt opp» når tiltaket har fått klarsignal og budsjettmidler. Gode utredninger legger til rette for både gevinstrealisering og evaluering dersom det er relevant for det aktuelle tiltaket. Mye av innholdet i en utredning som følger minimumskravene kan du gjenbruke i prosjektplaner dersom du skal gjennomføre tiltaket som prosjekt. For alle tiltak som skal organiseres som prosjekt i staten, anbefaler vi Prosjektveiviseren til Digitaliseringsdirektoratet.

Er det spørsmål du savner på denne siden eller noe du lurer på når det gjelder utredninger av statlige tiltak? Ta kontakt med postmottak@dfo.no.

Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.
  • Arne Bjørdal Langan: 913 40 577
  • Nils-Arne Rye Krøtø: 901 70 774
Fant du det du lette etter?