Hvor grundig må jeg utrede?

Et viktig prinsipp i utredningsinstruksen er at kravene til hvor omfattende og grundig utredningen skal være, øker desto større omfang tiltaket har. Dette innebærer at tiltak av mindre omfang kan utredes enklere og mer kortfattet enn større tiltak.

Oppdatert

Punkt 2-2 i utredningsinstruksen sier at «Utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig». Hvor mye er egentlig nødvendig? Det viktigste å huske på er at utredningen skal gi et godt beslutningsgrunnlag, og det er ikke nødvendigvis slik at jo mer utredning dess bedre. På bakgrunn av utredningen skal beslutningstakere ha nok kunnskap til å ta et godt og overveid valg. Man bør gjøre en nytte- og kostnadsvurdering også av utredningen. Vil den økte ressursbruken til mer utredning gi tilsvarende økt nytte i form av bedre beslutningsgrunnlag?

De tre utredningsnivåene

Vi skiller mellom tre ulike utredningsnivå, basert på utredningens omfang og grundighet. I realiteten vil det kunne være glidende overganger mellom dem.

De tre utredningsnivåene vi skiller mellom er:

  1. Minimumsanalyser som kan gjennomføres for tiltak med små virkninger.
  2. Forenklede analyser som kan gjennomføres for tiltak med mellomstore virkninger.
  3. Samfunnsøkonomiske analyser som skal gjennomføres for tiltak med vesentlige virkninger.

Som det fremgår av utredningsinstruksens punkt 2-1 skal du alltid besvare spørsmålene fra 1 til 6 når du utreder statlige tiltak. Disse seks spørsmålene utgjør dermed minimumskravene til enhver utredning. Når tiltaket blir mer omfattende, må du også besvare de seks spørsmålene mer omfattende, og det vil da være krav om enten en forenklet analyse eller en samfunnsøkonomisk analyse. Les mer om de seks spørsmålene som du alltid på besvare. 

Det er også flere aspekter i en utredning som kan si noe om hvor grundig du bør utrede. Nedenfor har vi listet opp det viktigste du må tenke gjennom for å velge riktig nivå på utredningen.

1. Tiltakets størrelse

Jo større tiltak som vurderes, jo grundigere bør utredningen være. Større tiltak gir ofte mer komplekse problemstillinger som krever et grundigere utredningsarbeid.

Figuren viser hvordan utredningens omfang og grundighet er avhengig av tiltakets størrelse.
Figuren viser hvordan utredningens omfang og grundighet er avhengig av tiltakets størrelse.

En minimumsanalyse passer for tiltak som har små virkninger for små grupper i samfunnet. For tiltak med små virkninger vil det ofte være tilstrekkelig med enkle og kortfattede svar på de seks spørsmålene. For tiltak som forventes å ha vesentlige virkninger, stiller utredningsinstruksen krav om at man må gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse.

2. Prinsipielle spørsmål

I utredningsinstruksen er det seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger. Spørsmål 3 er: «Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?». Med dette menes om tiltaket påvirker viktige samfunnsverdier eller prinsipielle hensyn som personvern, likestilling, livssyn, diskriminering e.l.

Det er ikke alle tiltak som reiser prinsipielle spørsmål, men dersom tiltakene du vurderer kan gjøre det, skal du gjøre en grundigere utredning for å få drøftet disse på en grundig måte.

Les mer om vurdering av prinsipielle spørsmål i DFØs veileder til utredningsinstruksen.

3. Vesentlige virkninger

Jo større virkninger du forventer at tiltakene kan få, desto grundigere skal utredningen være. Når du utreder tiltak som man forventer gir vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, herunder vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse.

Figuren viser at hvis mange blir påvirket i stor grad av tiltaket skal man gjøre en samfunnsøkonomisk analyse.
Figuren viser at hvis mange blir påvirket i stor grad av tiltaket skal man gjøre en samfunnsøkonomisk analyse.

Det er ikke satt noen terskelverdier for hvor mange som er «mange», og hvor stor grad som er «i stor grad». Statlige tiltak varierer i så stor grad og det er så mange ulike typer virkninger som kan inntreffe at det blir svært vanskelig å generalisere.

Ved tiltak som påvirker enten mange i liten grad eller få i stor grad, må du vurdere hvor vesentlige disse virkningene er og eventuelle andre kriterier for grundigheten av analysen. Igjen er det viktig å tenke på at utredningen skal gi et godt beslutningsgrunnlag. Dersom tiltakene fører til komplekse virkninger som påvirker ulike grupper på ulik måte, vil det være viktig med en grundig utredning.

Husk at også «små» tiltak kan føre til vesentlige virkninger. For eksempel kan en regelverksendring som ikke gir store direkte kostnader for staten, gi store virkninger for privatpersoner og næringslivet.

Les mer om vurdering av virkninger av tiltak i veileder til utredningsinstruksen og veileder til samfunnsøkonomiske analyser.

4. Stramme tidsrammer

I noen tilfeller kan stramme tidsfrister sette grenser for hvor grundige utredningene kan være. Dette er ikke en unnskyldning for å utsette utredningsprosessen. Med stramme tidsfrister menes hendelser eller frister utenfor virksomhetens kontroll. Les mer i veileder til utredningsinstruksen. 

5. Andre kriterier

Det er også andre kriterier som kan være nyttig å vurdere for å velge riktig utredningsnivå. Blant annet grad av usikkerhet, kompleksitet og irreversibilitet, og om tiltaket er kontroversielt og omstridt. Les mer om disse andre tilleggskriterier som kan være nyttige å vurdere i kap. 2.2.1 i veileder til utredningsinstruksen.

Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.
Fant du det du lette etter?