Eksempler på utredninger

Eksemplene på denne siden viser hvordan en utredning kan besvare spørsmålene i utredningsinstruksen på en god måte.

Oppdatert

Eksempelsamlingen består av utredninger gjennomført av eller på oppdrag fra statlige virksomheter.  Utredningene er ment å gi gode eksempler på hvordan de seks spørsmålene i utredningsinstruksens punkt 2-1 kan besvares. 

  1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Eksemplene er sortert under disse spørsmålene, hvor det henvises til den delen av utredningen vi mener besvarer det aktuelle spørsmålet. Merk at eksemplene er vurderte til å være «gode» ut fra hvor godt de besvarer det gitte spørsmålet i utredningsinstruksen, og ikke den faglige kvaliteten som krever dybdekunnskap om temaet.

Ved utredninger av statlige tiltak kan det være mye du må huske på, og en sjekkliste til hjelp finnes her. I tillegg gir veileder til utredningsinstruksen gode beskrivelser av kravene til en utredning, og anbefalinger og råd til hvordan utredningen kan gjennomføres og hva som bør besvares under hvert av de seks spørsmålene. I tillegg er veileder i samfunnsøkonomiske analyser relevant når du skal gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse i samsvar med Finansdepartementets rundskriv.

1. Problem og mål

Utredningen skal inneholde en beskrivelse av problemet som skal løses og av målet som skal oppnås. En klar fremstilling av problem og mål er nødvendig for å finne relevante tiltak. Problembeskrivelsen bør spesielt få frem problemets opphav, omfang, hvor alvorlig det er, og hvem som blir berørt av problemet.

Målet, eller målene, må på sin side ta utgangspunkt i de problemene man ønsker å løse med eventuelle tiltak. Det bør formuleres mål både for samfunnet som helhet og for målgruppen(e) som man ønsker å endre situasjonen for.

I det følgende er det først gitt eksempler på utredninger med gode problembeskrivelser, for så å vise eksempler på gode målformuleringer.

  • Forslag til endringer i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk. Problembeskrivelsen er å finne på første side og videre utypet under kapittel 2. I høringsbrevet går også problembeskrivelsen frem. Samlet sett er problemet godt belyst med fakta under kapittel 2, hvor vi også finner informasjon om alvorlighetsgrad og omfanget av problemet. Bakgrunnen for problemet er tallfestet på flere områder, noe som gir en bedre forståelse for problemstillingen. Utredningen viser også at til at tiltaket som foreslås er en oppfølging av tiltak som tidligere er foreslått i en NOU.

    Endringer i arbeidsmiljøloven mv. Utredningen gir en god beskrivelse av problemet i kapittel 1, og forklarer hvorfor dette er et problem og noe om hvor alvorlig det er. Kapittel to går nærmere inn på faktagrunnlaget og gir en situasjonsbeskrivelse som blant annet tallfester sentrale størrelser, her sies det noe om dagens situasjon og historisk utvikling. Det vises også til tidligere rapporter på området.

    Hjemmel for å utstyre tolltjenestepersonell med pepperspray som selvforsvarsmiddel. Problembeskrivelsen finnes under kapittel 1 og 3. Dette er en god beskrivelse av hva som er problemet, og hvilket uløst problem som tilsier at man bør iverksette tiltak på området. Utredningen har i kapittel 3 beskrevet bakgrunn for tiltaket. Vi finner her en nærmere beskrivelse av alvorligheten, og av omfanget av problemet som også blir tallfestet.

    Norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip. I innledningen gis det et godt overblikk over problemet. Her gis det bakgrunnsinformasjon og man viser ulike deler ved problemet. Problemet gås også videre inn på senere i utredningen, blant annet redegjøres det videre for omfanget under kapittel 14.

    Bruken av sakkyndige i foreldretvistsaker. Problemet er kort beskrevet i starten av utredningen på side 3. I tillegg er det et eget kapittel, kapittel 4, som gir en nærmere og god gjennomgang av problembeskrivelsen. Utredningen viser hvordan problembeskrivelsen kan deles opp, og hvordan vi slik kan gjøre rede for ulike deler av problemet. Utredningen ser på ulike forhold som har betydning for blant annet problemets alvorlighet, omfanget av problemet, og årsaker til at problemet har oppstått. Det henvises også til andre rapporter og NOUer som gir utfyllende forståelse av problemet.

    Eksempler nullalternativer

    I problembeskrivelsen må man ta med både dagens problemer og forventet fremtidig utvikling. Dette gir oss et alternativ basert på dagens situasjon og forventet videre utvikling hvis ingen nye tiltak iverksettes. Vi kaller dette for nullalternativet, og er sammenligningsgrunnlaget for å vurdere virkninger av tiltakene (under spørsmål 4).

    Én innbygger – én journal. Konseptvalgutredning Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Nullalternativet finner vi under kapittel 6, hvor forutsetningene for nullalternativet er beskrevet i avsnitt 6.1.1, og innholdet er beskrevet i 6.1.2.

    Samfunnsøkonomisk analyse av universelt utformet grunnskole i 2030. Se nærmere om nullalternativet under spesielt kapittel 3.1 og 3.4.

    Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av undervisningsbygg. Nullalternativet finner vi på side 9-11, kapittel 2.2.

    Sikker digital post fra det offentlige. Nullalternativet finner vi på side 26-31, kapittel 4.1.

  • Bekjempelsesplan for pankreassykdom (PD). Utredningen som er lagt ut på høring inneholder blant annet bekjempelsesplan og en del vedlegg. Høringsbrevet sammen med bekjempelsesplanen gir en god oversikt over målene med utredningen. I tillegg til å inneholde mål for selve bekjempelsen av PD, er det i høringsbrevet et eget kort kapittel om hva som er formålet med planen, og hvem som er målgruppen. Utredningen er et eksempel på en kortere utredning og egne delkapittel om målet for utredningen og for tiltaket. Her er også den konkrete handlingsplanen utformet og lagt ut på høring, sammen med forslag til forskrift og tilleggsverktøy.

    Utvidelse av rettighetsbestemmelsen om brukerstyrt personlig assistanse for bestemte personer over 67 år. Under kapitel to beskrives det vi kan se som samfunnsmål og brukermål. Tydeligst er brukermålet hvor det spesifikk beskriver hva man ønsker å oppnå for en spesifikk gruppe med eldre. Dette er et eksempel på at målene kan være noe implisitt beskrevet, men at det likevel kommer relativt godt frem for leseren hva målene er. Videre finner vi at målene blir utdypet i de neste kapitlene og slik utfyller beskrivelsen gitt i starten av utredningen. Utredningen er et eksempel på en kort utredning, men hvor det likevel er forsøkt å svare godt på hva formålet er.

    Forslagene i rapporten om klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten. Utredningen er tydelig på målet om reduksjon i klimagassutslipp. Du finner målet beskrevet i innledning i kapittel 2 og i mandatet. Videre gir også kapittel 3 bakgrunn for valg av målet. Denne utredningen viser et eksempel på en rapport fra et utvalg og hvordan mandatet legges til grunn. Slike utredninger er ofte mer omfattende, og drøfter flere forhold, enn de som for eksempel kommer fra et departement hvor problemstillingen er mer spisset.

2. Hvilke tiltak er relevante?

Utredningen skal inneholde en beskrivelse av de tiltakene dere vurderer som relevante for å løse problemet og å oppnå det målet som er formulert. En god utredning beskriver flere alternative tiltak.

  • Eventuell justering av publiseringsindikatoren i lys av Plan S. I denne utredningen er det vurdert tre ulike alternativer for publiseringsindikatoren (System for dokumentasjon av vitenskapelig publisering). Disse er relativt kort beskrevet på side 3 og 4 i høringsnotatet. Det kommer likevel frem at dette er tre ulike alternativer hvor det er forklart hva disse ulike tiltakene innebærer.

    Det fremheves spesielt i utredningen at det ønskes tilbakemelding fra høringsinstansene på hvilket alternativt som bør velges, og en begrunnelse for dette.

    Endringer i rovviltforvaltningen. Tredje del av utredningen. Her er det vurdert alternativer med ulike antall forvaltningsregioner for rovvilt under utredningens kapittel 3.3.3. Her er det fremstilt ulike alternativer, hvor det er gjort en vurdering av disse alternative inndelingene av forvaltningsregioner. Det kommer også tydelig frem hvordan de ulike alternativene vil se ut ved hjelp av grafisk fremstilling.

    Denne samlede utredningen tar for seg ulike forslag, og er et eksempel på hvordan disse blir utredet med ulike kapitler i en felles rapport.

    Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten. Her utredes økt CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG levert til fiske og fangst. Men utvalget vurderer også andre klimatiltak som kan utløse utslippsreduksjoner i fiskerinæringen. Dette er særlig drøftet under kapittel 6.

    Denne utredningen viser et eksempel på en rapport fra et utvalg og hvordan mandatet legges til grunn. Her er det gitt visse retningslinjer i og med at utvalget skal vurdere økt CO2-avgift, men det åpnes også for vurdere andre klimatiltak. Samtidig er det gitt en ramme om at forslagene skal samlet sett ikke innebære økt støtte til fiskerinæringen.

    Hjemmel for å utstyre tolltjenestepersonell med pepperspray som selvforsvarsmiddel. Her er det en kort vurdering av ulike alternative tiltak under kapittel 3. Tolletaten har vurdert batong eller forsvarsspray som alternative virkemidler til pepperspray til bruk i nødverge. Tiltakene beskrives kort, hvor det også beskrives effekten av de ulike tiltakene. Utredningen viser at når de ulike alternative tiltakene er tydelige kan de beskrives kort og samtidig gi leseren en forståelse av hva de innebærer.

3. Prinsipielle spørsmål

Utredningen skal omfatte en vurdering av om de identifiserte tiltakene reiser viktige prinsipielle spørsmål. Dersom noen av tiltakene gjør det, skal du drøfte de prinsipielle spørsmålene og vurdere om tiltakene fortsatt bør gjennomføres. Eksemplene vist til her berører et eller flere av de prinsipielle områdene nevnt i utredningsinstruksens veileder.

4. Virkninger 

Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

Utredningen skal inneholde en beskrivelse av alle de nytte- og kostnadsvirkningene du forventer at tiltakene har for berørte personer og grupper. Hvem som blir berørt bør derfor identifiseres tidlig i prosessen. 

  • Behandling av forbrukerklager. Utredningen inneholder flere ulike endringsforslag. Virkninger er blant annet beskrevet under delkapitlene om departementets vurderinger og forslag. Vurderinger av grupper som blir berørt finnes også flere steder i utredningen, se kapittel 10 som drøfter konsekvenser for ulike berørte grupper.

    Forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven). Egen analyse med økonomiske konsekvenser, utarbeidet av Oslo economics og Agenda kaupang. Viser hvordan kostnader fordeler seg mellom sektorer og vurdering av ikke prissatte virkninger. Utredningen har som vedlegg en rapport om nytte- og kostnadsvirkninger ved innføring av tolkeloven. Blant annet vises det i første del av kapittel 6 prissatte virkinger, og siste del av kapittel 6 ikke-prissatte virkinger.

    Utredning av norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip. Utredningen ser blant annet på virkninger for en rekke aktører. Se eksempelvis kapittel 16 som går igjennom samlede vurderinger av nytte og kostnadsvirkninger, og for spesifikke grupper under kapittel 16.2.

    Høring av forslagene i rapporten om klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten. Utredningen viser til en rekke virkninger, å se blant annet kapittel 8 for en vurdering av økonomiske konsekvenser av økt CO2-avgift for ulike fartøygrupper. Det er også lagt ved et vedlegg hvor temaet er hvordan norske fiskeforetak kan kompenseres for økning i CO2- avgiften uten at incentivene til å redusere CO2-utslippene blir mindre enn de ville ha vært uten kompensasjon. Her presenteres det matematiske modeller, og viser hvordan man i en utredning kan benytte seg av ulike fagpersoner for å belyse visse temaer og virkninger.

5. Anbefaling

Under spørsmål 5 skal du anbefale tiltak og gi en begrunnelse for anbefalingen. Her vurderer tiltakets samlede positive virkninger opp mot tiltakets samlede negative virkninger. Alle virkninger vurderes, uavhengig av om virkningene er vurdert kvalitativt eller kvantitativt. Tiltakets måloppnåelse, hvilke prinsipielle spørsmål tiltaket berører og usikkerhet knyttet til tiltakets virkninger vil kunne være blant momentene som påvirker anbefalingen.

Som en hovedregel bør man anbefale det tiltaket som vurderes å gi størst samlede positive virkninger i forhold til samlede negative virkninger for samfunnet.

Utredningene som er vist til under har drøftet flere alternative tiltak, og anbefalt ett av disse. Det varierer noe hvor godt alle virkninger er beskrevet, og flere momenter kunne nok vært diskutert, men eksemplene viser hvordan flere tiltak kan vurderes og en anbefaling kan gis.

  • Forslag om opphevelse av lov 22. desember 1999 om handelsverksnemd med brukt og kasserte ting (brukthandellova). I denne analysen utforskes det flere alternative løsninger på problemet knyttet til om brukthandellova er utdatert nå som mye av brukthandelen foregår mellom privatpersoner på nett. Anbefalingen av tiltak fra NFD finnes under kapittel 5.5 i utredningen. I dette kapittelet listes de ulike alternativene kort opp før det gis en anbefaling. Videre er begrunnelsen for anbefalingen gitt i kapittel 6.

    Samlet sett vurderer vi at spørsmål 5 i utredningsinstruksen «Hvilket tiltak anbefales og hvorfor?» er godt besvart i denne utredningen. Det er gitt en tydelig anbefaling, og selv om begrunnelsen for valget er kort gir den et klart bilde av hva som er vurdert og hva som ligger til grunn for at nettopp dette tiltaket ble valgt.

    NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land.  I denne utredningen fra NVE om forslag til nasjonal ramme for vindkraft er anbefalingen av tiltak gitt i del F. Her gis det en klar oversikt over NVEs anbefalinger. Anbefalingene er inndelt i delkapitler med forklaringer og begrunnelser for valgene som er tatt. I kapittel 60.3 er de alternative tiltakene beskrevet og fordelene og ulempene presenteres. I tillegg gis det en beskrivelse av hvordan måloppnåelsen er for de ulike tiltakene.

    Vi har vurdert at denne utredningen gir en klar anbefaling og at de alternative løsningene er godt beskrevet samtidig som begrunnelsen for valget er presentert.

    Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten. Anbefalingen fra utvalget kommer tydelig frem allerede i kapittel 1 i denne utredningen. I kapittel 9 gis en grundig drøfting av de ulike alternative tiltakene. Under hvert tiltak er også utvalgets vurdering oppsummert kort og konsist, noe som gjør at det er lett å finne frem. Anbefalingen er tydelig og velbegrunnet.

    Hjemmel for å utstyre tolltjenestepersonell med pepperspray som selvforsvarsmiddel.Denne utredningen er ganske kort, men vi vurderer at spørsmål 5 i utredningsinstruksen er godt besvart. Utredningen vurderer flere alternativer og gir en klar anbefaling som begrunnes, om enn noe kort

6. Forutsetninger for vellykket gjennomføring

Forutsetninger for å lykkes med tiltaket kan blant annet være forhold knyttet til styring, organisering og ansvarsforhold, informasjonsflyt og tekniske løsninger. De fleste tiltak vil ha noen sentrale forutsetninger for at nyttevirkningene (gevinstene) skal kunne realiseres, og det er viktig at de tydeliggjøres i utredningen.

  • Ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort. Se spesielt under kapittel 5 om økonomiske og administrative konsekvenser. Her er det blant annet beskrevet hvordan politiets kostnader skal dekkes. I tillegg foreslås det kompetanseheving, organisasjonsutvikling og oppdaterte rutiner og instrukser som følge av de foreslåtte endringene.

    Det er videre drøftet noen mer spesifikke konsekvenser, og synliggjort usikkerhet som ligger i disse. Usikkerheten tilknyttet tiltakene er nevnt, og også kort om eventuelle tiltak for å bøte på usikkerheten.

    Omtalen om usikkerhet er relativt kort. Det kan være nødvendig å bruke mer ressurser på å vurdere tiltakets usikkerhet, og for å vurdere hvilke risikoreduserende tiltak som kan iverksettes. I veileder i samfunnsøkonomiske analyser er usikkerhetsanalyser tema i kapittel 4.4.

    Forslag til ny barnevernslov.  Utredningen inneholder en rekke tiltak og drøfter flere forhold for å sikre god gjennomføring slik som pedagogiske virkemiddel, språklige presiseringer og planlagte veiledere. Også andre forhold som organisatoriske løsninger mellom kommune og stat, juridiske avklaringer og det vurderes kostnader med gjennomføringen. Kapittel 22 gjennomgår økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til barnevernslov. Blant annet presiseres det at tiltakene vil kunne medføre oppgave- og praksisendringer for blant annet kommunene, og det er videre kort gjort rede for en rekke konsekvenser med tiltakene hvor utredningen også er inne på forutsetninger for at tiltakene skal bli vellykket.

    Framlegg om fjerning av fritak frå avgift for varesendingar av låg verdi (350-kronersgrensa). Utredningen drøfter i kapittelet om administrative og økonomiske konsekvenser hvordan skatteetaten, tolletaten og forbrukerne blir påvirket av forslaget. Blant annet vises det til at skatteetaten vil ha behov for økning i antall årsverk, og tolletatens behov for tilgang til spesifikk data. Vi kan også merke oss at tolletaten får kostnader som ikke er blitt estimert i utredningen, og som det vil heftes usikkerhet ved.

    Det er også drøftet videre økonomiske og forbrukermessige konsekvenser hvor det delvis også er vist til enkelte momenter som vil være viktige for en vellykket gjennomføring.

Dybdeevaluering av utredninger av statlige tiltak

DFØ ferdigstilt en dybdeevaluering av hva som kjennetegner gode utredninger. I dybdeevalueringsrapporten ser vi på to samfunnsøkonomiske analyser som er gjennomført av henholdsvis Arkivverket og Politidirektoratet. Eksemplene i rapporten er ment å inspirere til bedre utredninger og øke forståelsen for hva et godt beslutningsgrunnlag er.

Kontaktinfo

Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.

Vi behandler spørsmål så raskt som mulig, og normalt innen 3 uker.
Du kan eventuelt ta direkte kontakt med:

Fant du det du lette etter?