Statlige regnskapsstandarder (SRS)

Les de 11 statlige regnskapsstandardene og finn veiledninger og maler til føring av regnskap etter disse.

Oppdatert

Finansdepartementet har fastsatt elleve statlige regnskapsstandarder. Standardene inneholder regler om hvordan statlige virksomheter skal utarbeide og presentere virksomhetsregnskap. Standardene er obligatoriske for virksomheter som fører periodisert regnskap. 

De statlige regnskapsstandardene (SRS) er fastsatt i Finansdepartementets rundskriv R-114 Bruk av de statlige regnskapsstandardene (SRS) i virksomhetsregnskapet

Hvordan få økt nytte av SRS?

Les hvordan den fiktive virksomheten «Direktoratet for miljøavtrykk» innførte periodisert regnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS), og hvordan dette sammen med andre tiltak ga dem bedre styringsinformasjon.

Hva koster det? – et eksempel som viser økt nytte ved bruk av kostnadsinformasjon i styring 

  • Det er fastsatt oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS). De oppdaterte standardene gjelder fra regnskapsåret 2019. SRS 1 Presentasjon av virksomhetsregnskapet og SRS 10 Inntekt fra bevilgninger, tilskudd og overføringer, samt overføringer til og fra staten gjelder fra regnskapsåret 2020, men det oppfordres til tidligere anvendelse. 

    Ved oppdatering av standardene har hovedfokus vært forenklinger. Formålet med endringene er å gjøre standardene enklere å forstå og regnskapsføring etter SRS mindre ressurskrevende. I arbeidet med å forenkle standardene er behovet for enklere regler vurdert opp mot hvilken regnskapsinformasjon som eventuelt går tapt ved å forenkle.

    Her omtaler vi noen av forenklingene i standardene:

    I SRS 1 Presentasjon av virksomhetsregnskapet er det blant annet gjort endringer i oppstillingsplanen for resultatregnskap og balanse som følge av endringer i andre standarder.

    En av de største forenklingene er gjort for bruttobudsjetterte virksomheter i SRS 10 Inntekt fra bevilgninger, tilskudd og overføringer, samt overføringer til og fra staten. For bruttobudsjetterte virksomheter innebærer forenklingen at inntektsføring av bevilgninger ikke er begrenset oppad til samlet tildeling fratrukket tilhørende inntektsbevilgning etter kontantprinsippet det enkelte inntektsår. I tillegg innebærer alternativet at det ikke er behov for at det presenteres en egen regnskapslinje i balansen som spesifiserer at virksomhetens anleggsmidler er finansiert av staten. Bruttobudsjetterte virksomheter har nå en forenklet praktisering av prinsippet om motsatt sammenstilling ved at inntekt fra bevilgninger etter oppdatert SRS 10 beregnes som differansen mellom periodens kostnader og opptjente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter fra tilskudd og overføringer til virksomheten. En konsekvens av dette er at resultat av periodens aktiviteter blir som hovedregel null.

    I SRS 13 Leieavtaler er det gjort forenkling ved at statlige virksomheter kan velge å behandle alle leieavtaler som operasjonelle leieavtaler.

    Det er også gjort flere forenklinger i SRS 17 Anleggsmidler. Det er blant annet gjort valgfritt om utgifter til egne ansatte ved utvikling av programvare skal balanseføres eller kostnadsføres. Videre er det under gruppevurdering presisert at kontorinventar og datamaskiner (PCer, servere m.m.) skal balanseføres som egne grupper når kravene til balanseføring ellers er oppfylt.

    Alle endringer som er gjort i hver av de statlige regnskapsstandardene, finner du i Endringslogg for de statlige regnskapsstandardene fastsatt desember 2018. DFØ vil også legge ut en redegjørelse for endringene som utdyper disse nærmere.

Om de statlige regnskapsstandardene

  • Formålet med innføring av periodisert virksomhetsregnskap etter SRS er å legge til rette for et mer omfattende og standardisert informasjonsgrunnlag for styring i statlige virksomheter. Informasjonen skal kunne brukes i virksomhetens interne styring og i departementenes styring av underliggende virksomheter.

    De statlige regnskapsstandardene legger til rette for effektiv ressursbruk ved å gi kjennskap til kostnader som virksomheten kan koble til informasjon om ulike aktiviteter, tjenester og effekter. Standardene gir et grunnlag for å fremskaffe sammenlignbar kostnadsinformasjon og en bedre oversikt over virksomhetens eiendeler og gjeld.

  • Formålet med periodisert regnskap i statlige virksomheter er å legge til rette for et bedre informasjonsgrunnlag for styringen i og av statlige virksomheter, slik at ressursbruken kan bli mer kostnadseffektiv. Behovet for regnskapsinformasjon i styringen vil kunne variere med virksomhetens størrelse og art, og innretningen av virksomhetens periodiserte regnskap må derfor tilpasses informasjons- og styringsbehovet til den enkelte virksomhet. Virksomhetens faktiske behov for og fremtidige bruk av regnskapsinformasjon bør legge føringene for arbeidet med etablering av åpningsbalansen.

    I forbindelse med behandling av inngående- og utgående faktura, avsetning for lønnskostnader, balanseføring av anleggsmidler, avsetning for opptjente inntekter mv. vil det være behov for å vurdere detaljeringsnivå for kontering (bruk av økonomimodell) på de ulike postene. Valg av konteringsnivå for de enkelte poster vil påvirke virksomhetens tilgang på relevant økonomisk styringsinformasjon. For enkelte resultat- og balanseposter vil det være aktuelt å kontere på organisasjons-/og formålsnivå (koststed, aktivitet, prosjekt e.l.), mens det for andre vil være tilstrekkelig å kontere på et overordnet nivå. Den enkelte virksomhet må selv ta stilling til hensiktsmessig nivå for kontering av de ulike typer inntekter og kostnader.

  • Ved utarbeidelse av et virksomhetsregnskap etter SRS vil det være behov for viktige prinsippavklaringer knyttet til hvordan man skal behandle ulike problemstillinger i den aktuelle virksomheten. Større virksomheter og virksomheter med omfattende og/eller komplekse oppgaver, organisatorisk struktur, eiendeler mv. kan ha behov for flere avklaringer enn mindre virksomheter med lav kompleksitet.

    I de konkrete beskrivelsene og praktiske eksemplene for regnskapsføring etter SRS gis det en nærmere redegjørelse for ulike typer prinsippavklaringer som må gjøres i forbindelse med de ulike regnskapsstandardene.

  • Generelle regnskapsprinsipper

    Transaksjonsprinsippet
    Det må først vurderes hvorvidt en transaksjon har funnet sted. En transaksjon har funnet sted når det har skjedd en overføring av risiko og kontroll. Transaksjonen skal bokføres på tidspunktet dette skjer (transaksjonstidspunktet) og føres opp med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

    Opptjeningsprinsippet
    Inntekt skal resultatføres når den er opptjent. En inntekt kan normalt ikke anses opptjent før en salgstransaksjon er gjennomført. I praksis betyr dette at en inntekt er opptjent når varer er levert eller tjenester er utført.

    Sammenstillingsprinsippet
    Utgiften skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Når inntekten er opptjent skal de kostnadene som har påløpt for å kunne levere varen eller tjenesten resultatføres. Dette er for eksempel varekostnader, lønnskostnader, andre driftskostnader og garantikostnader.

    Motsatt sammenstilling
    Inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres i takt med at aktivitetene som finansieres av disse inntektene utføres – det vil si i samme periode som kostnadene påløper. Motsatt sammenstilling betyr at påløpte kostnader er avgjørende for tidspunktet for inntektsføringen.

    Forsiktighetsprinsippet
    Urealiserte tap skal resultatføres. Det kan f.eks. være tap knyttet til leieavtaler og langsiktige tilvirkningskontrakter. Betegnelsen «forsiktighetsprinsippet» har tradisjonelt også vært benyttet om den varsomhet som de regnskapspliktige skal utøve ved skjønnsutøvelse i regnskapet.

    Regnskapsestimater
    Anslag på størrelser som har betydning for periodisering og vurdering, som for eksempel avsetning for påløpte lønnskostnader og avskrivningstid for varige driftsmidler. Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på tidspunktet for avsetningen.

    Prinsippanvendelse
    Identiske transaksjoner må alltid regnskapsføres ved bruk av identiske prinsipper. Fjorårets kostnader til kjøp av PC-er kan således ikke balanseføres og avskrives samtidig som tilsvarende kostnader for det aktuelle regnskapsåret kostnadsføres.

    Vesentlighet

    Vesentlighet defineres som utelatelser eller feilaktige opplysninger om inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld dersom de hver for seg eller samlet kan påvirke økonomiske beslutninger som tas av brukere på grunnlag av virksomhetsregnskapet. Vesentlighet avhenger av utelatelsens eller den feilaktige opplysningens størrelse og art vurdert ut ifra de rådende omstendighetene. Inntekten, kostnaden, eiendelen eller gjeldens størrelse eller art, eller en kombinasjon av disse, kan være en avgjørende faktor.

    Vesentlighet brukes i dette dokumentet som en beløpsmessig størrelse virksomheten selv anser betydningsfull ut i fra sin økonomiske situasjon. Virksomhetene bør etablere en nedre grense for hva som er relevant å periodisere og avsette. Siden regnskapsinformasjonen skal benyttes til styringsformål, er det viktig at virksomheten benytter samme vesentlighetsgrense konsekvent gjennom rapporteringsperioden.

Praktiske konteringseksempler

Her finner du praktiske konteringseksempler etter tema, både for brutto- og nettobudsjetterte virksomheter.

Dette veiledningsmateriellet er enda ikke oppdatert i henhold til de statlige regnskapsstandardene av desember 2018. Vil du ha beskjed når veiledningsmateriellet er oppdatert? Vi vil informere om dette i vårt månedlige nyhetsbrev. Meld deg på nyhetsbrevet her.

Maler

Kontaktinfo

Har du spørsmål om de statlige regnskapsstandardene, send en e-post til postmottak@dfo.no.

Vi behandler spørsmål så raskt som mulig, og normalt innen 3 uker.
Du kan eventuelt ta direkte kontakt med:

  • Vibeke Araberg Fladen: 982 95 724
  • Øyvind Gravem: 982 40 951
  • Grethe Haugerud Fredriksen: 932 42 683
Fant du det du lette etter?