8. Begrepsoversikt

I denne veilederen bruker vi begreper som er en del av dagligtalen i virksomheter og i fagdepartement. Forståelsen av begrepene er imidlertid ikke alltid lik, og det oppstår derfor fra tid til annen misforståelser knyttet til begrepsbruken. Vi har derfor samlet noen sentrale begrep i alfabetisk rekkefølge i denne oversikten, og angir det meningsinnholdet de har i denne veiledningen.

Utkast på veileder

Denne veilederen er under utarbeidelse og vi ønsker dine tilbakemeldinger på innholdet. Ta gjerne kontakt med:

Balansen 

Balansen viser hva virksomheten eier (eiendeler), og hvordan eiendelene er finansiert (statens kapital og gjeld). Summen av eiendelene på den ene siden og summen av statens kapital og gjeld på den andre siden skal alltid balansere, det vil si vise samme sum. Bruttobudsjetterte virksomheter har ikke statens kapital i sin balanse. Les mer om balansen.

Effektiv ressursbruk 

Effektiv ressursbruk dreier seg både om formålseffektivitet («å gjøre de riktige tingene») og produktivitet («å gjøre tingene riktig»). Ressursbruken i en virksomhet kan hevdes å være effektiv dersom virksomheten i stor grad «gjør de riktige tingene riktig» – slik at virksomheten oppnår ønskede effekter uten å sløse med ressursene. 

Satt på spissen, det hjelper ikke at virksomheten «gjør tingene riktig» dersom virksomheten «gjør feil ting». For eksempel er det bedre å gjennomføre tiltak som har ønsket effekt med «noe mer ressursbruk» enn å gjennomføre tiltak (uten å sløse med ressursene) som ikke gir like god effekt. På den måten er god formålseffektivitet relativt sett viktigere enn god produktivitet. Les mer om effektiv ressursbruk.

Eiendel 

Eiendelene deles inn i anleggsmidler og omløpsmidler. Anleggsmidler er varige og betydelige eiendeler (langsiktige). Omløpsmidler er eiendeler til mer kortsiktig bruk, det vil si at de vil bli forbrukt eller solgt i løpet av de nærmeste 12 månedene. Les mer om eiendeler.

Etatsstyring 

Etatsstyring er en viktig oppgave for departementene. Den omfatter styring og oppfølging av underliggende statlige virksomheter som er en del av statsforvaltningen. Begrepet etatsstyring brukes om aktiviteter av faglig og administrativ karakter for å påvirke og følge opp resultatene og oppgaveløsingen til en underliggende virksomhet. Les mer om etatsstyring.

Gjeld 

Gjeld består av avsetning for langsiktige forpliktelser, annen langsiktig gjeld, kortsiktig gjeld og gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer. Les mer om gjeld.

Inntekt 

Inntekter i et periodisert regnskap består av påløpte drifts- og finansinntekter. Driftsinntektene består av inntekt fra bevilgninger, inntekt fra tilskudd og overføringer, inntekt fra gebyrer, salgs- og leieinntekter og andre driftsinntekter. Les mer om inntektene.

Inntekter i staten og statlige virksomheters kontantregnskap består av mottatte innbetalinger samt posteringer på inntektskapittel og post uten innbetalinger som føres mot mellomværende med statskassen, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.5.2 og rundskriv R-101 punkt 5.1.1. 

Kapitalregnskap  

Kapitalregnskapet skal gi en oversikt over statens og trygdenes finansielle eiendeler og gjeld og vise sammenhengen med bevilgningsregnskapet, jf. punkt 3.3.1 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Etter punkt 3.5.3 skal kapitalpostene fremgå som eiendeler eller forpliktelser i virksomhetens kontospesifikasjon. 

Kontantbudsjett 

Et kontantbudsjett er virksomhetens detaljerte budsjett som bygger på de samme prinsippene som statsbudsjettet, men hvor virksomheten fordeler inntektene og utgiftene på aktuelle inntekts- og utgiftskapitler og poster samt aktuelle artskontoer på hensiktsmessig nivå. 

Kontantprinsippet  

Kontantprinsippet er ett av de fire grunnleggende prinsippene for budsjettering og rapportering til statsregnskapet. Etter et rent kontantprinsipp regnskapsføres inntekter og utgifter når det skjer en kontant betaling. Det kontantprinsippet som benyttes ved budsjettering og rapportering til statsregnskapet er sterkt modifisert gjennom bruk av mellomværende med statskassen, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.5.2 og rundskriv R-101 punkt 5.1.1. I tillegg har vi et krav om å bokføre mer i kontospesifikasjonen enn det som rapporteres til statsregnskapet, slik at kontospesifikasjonen også ved bruk av kontantprinsippet inneholder informasjon om kundefordringer og leverandørgjeld.  Bevilgningsregnskapet føres etter et (modifisert) kontantprinsipp.   

Kontantregnskap 

Begrepet kontantregnskap benyttes i denne veilederen om virksomhetens grunnlag for rapportering til bevilgningsregnskapet.  

Kostnad 

Kostnader i et periodisert regnskap er et uttrykk for forbruk av ressurser målt i kroner. I veiledningen bruker vi begrepene kostnader og ressursbruk litt om hverandre. Når vi skriver kostnader i veilederen mener vi samtidig ressursbruk målt i kroner, og når skriver vi ressursbruk mener vi implisitt kostnader.  

Kostnader i et periodisert regnskap består av påløpte drifts- og finanskostnader. Driftskostnadene består av varekostnader, lønnskostnader, avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler og andre driftskostnader. Les mer om kostnader.

Kostnadsproduktivitet 

Produktivitet dreier seg om sammenhengen mellom ressursbruk og produksjon (varer og tjenester). Virksomhetens produktivitet er høy dersom virksomheten produserer og leverer sine produkter og tjenester uten å sløse med ressursene. Ved måling av kostnadsproduktivitet fordeler man ressursbruken, kostnadene ved bruk av arbeidskraft, innkjøpte varer og tjenester samt maskiner og utstyr, på produksjonen. 

Periodiseringsprinsippet 

Periodiseringsprinsippet er et av to hovedprinsipp for utarbeidelse av en virksomhets årsregnskap i staten. Det innebærer at inntekter inngår i regnskapet i den perioden de er opptjent, og kostnader inngår i regnskapet i den perioden de er påløpt. 

Periodisert budsjett 

Et periodisert budsjett viser når kostnader forventes påløpt (for eksempel hvilken type kostnad, hvilket beløp og hvilken måned), og når inntekter forventes opptjent (for eksempel hvilken type inntekt, hvilket beløp og hvilken måned). Et periodisert budsjett kan være egnet for å følge opp og holde kontroll på kostnader og inntekter gjennom året.  

Periodisert regnskap etter SRS 

Et periodisert virksomhetsregnskapet etter SRS består av et resultatregnskap med inntekter og kostnader, og en fullstendig balanse med eiendeler og gjeld. Les mer om SRS.

Ressursbruk 

Med ressursbruk menes den ressursinnsatsen (egne ansatte, varer og tjenester, realkapital) som medgår i virksomhetens aktiviteter for å skape resultater. I veiledningen bruker vi begrepene kostnader og ressursbruk litt om hverandre. Kostnader er jo ressursbruk målt i kroner, og når vi skriver kostnader mener vi samtidig ressursbruk målt i kroner, og skriver vi ressursbruk mener vi implisitt kostnader. 

Resultatregnskapet 

Resultatregnskapet etter SRS gir informasjon om inntekter og kostnader fordelt på art etter periodiseringsprinsippet. I resultatregnskapet får regnskapsbruker informasjon om type inntekt som for eksempel salgs- og leieinntekt, inntekt fra gebyrer, inntekter fra tilskudd eller finansinntekter. Tilsvarende gis det informasjon om type kostnad som for eksempel lønnskostnader, avskrivninger og andre driftskostnader. Majoriteten av inntekter i statlige virksomheter kommer i form av bevilgning, det er derfor naturlig at regnskapsleser fokuserer på kostnader i et virksomhetshetsregnskap etter SRS. Les mer om resultatregnskapet.

SRS 

SRS er en forkortelse for de statlige regnskapsstandardene for periodisert regnskap i staten. Les mer om SRS.

Styringsinformasjon 

Styringsinformasjon består av data, analyse og vurderinger. Styringsinformasjonen skal ivareta behovet for kontroll (etterlevelse) og behovet for læring og utvikling. Du kan lese mer om dette i 5 steg på veien til god styringsinformasjon

Utgift 

Utgifter i statens og statlige virksomheters kontantregnskap består av utbetalinger samt posteringer på utgiftskapittel og post uten utbetalinger som føres mot mellomværende med statskassen, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.5.2 og rundskriv R-101 punkt 5.1.1.  

Økonomisk egenart 

Med økonomisk egenart mener vi hvordan virksomheten er finansiert (sammensetning av inntekter), hvordan ressursbruken er fordelt (sammensetning av kostnader) og hvordan balansen er sammensatt (eiendeler og gjeld).  

Vesentlighet 

Vesentlighet er definert i SRS 1. Vesentlighet: Utelatelser eller feilaktige opplysninger om inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld anses som vesentlige dersom de hver for seg eller samlet kan påvirke økonomiske beslutninger som tas av brukere på grunnlag av virksomhetsregnskapet. Vesentlighet avhenger av utelatelsens eller den feilaktige opplysningens størrelse og art vurdert ut ifra de rådende omstendighetene. Inntekten, kostnaden, eiendelen eller gjeldens størrelse eller art, eller en kombinasjon av disse, kan være en avgjørende faktor.  

Oppdatert: 20. juni 2022

Kontakt

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet på denne siden, ta kontakt med: 

Utkast: Veileder om bruk og nytte av periodisert regnskapsinformasjon i styringen

1. Innledning

1.1 Formål 

1.2 Målgruppe 

1.3 Leseveiledning 

2. Muligheter for merverdi med periodisert regnskap

2.1 Ny informasjon i et periodisert regnskap 

2.2 Mer presis informasjon om aktiviteter i regnskapet   

2.4 Utvidet grunnlag for å ivareta sentrale krav til økonomistyring i staten

2.5 Merverdien av periodisert regnskapsinformasjon påvirkes av økonomisk egenart

2.6 Mulighetsrom for bruk og nytte av periodisert regnskapsinformasjon

2.7 Muligheter for merverdi og ambisjonsnivå

3. Vurdering av ambisjonsnivå

 3.1 Muligheter for merverdi ved å bruke periodisert regnskapsinformasjon i styringen

3.2 Ledelsens behov for ny styringsinformasjon

3.3 Virksomhetens forutsetninger

3.3.1 Opplegg for styring og kontroll

3.3.2 Kultur

3.3.3 Kompetanse og kapasitet

3.4. Departementets forventninger til ny styringsinformasjon fra virksomheten

4. Ambisjonsnivå – bruk av ny regnskapsinformasjon i styringen 

4.1 Bruk av periodisert regnskapsinformasjon i regnskapsanalyser

4.2 Bruk av periodisert regnskapsinformasjon i nøkkeltall

4.2.1 Nøkkeltall for styring gjennom året

4.2.2 Nøkkeltall for langsiktig styring

5. Ambisjonsnivå – bedre økonomistyring

5.1 Kontroll på inntekter og kostnader

5.2 Bevilgningskontroll

5.3 Innspill til budsjettarbeidet

6. Ambisjonsnivå – bedre virksomhetsstyring

6.1 Vurdering av eiendeler  

6.2 «Hva koster det»-informasjon

Lønnskostnader

Avskrivninger

Andre driftskostnader

6.3 Vurdering av effektiv ressursbruk

6.4 Vurdering av ressursbruk og prioriteringer

6.5 Dokumentasjon av kostnader overfor interessenter

6.6 Dokumentasjon av økonomiske effekter av investeringer, endringsprosjekter m.m.

7. DFØs tjenestetilbud for bedre styring ved bruk av periodisert regnskap

7.1 Bruk av ny regnskapsinformasjon i styringen 

7.1.1 Økonomiinfo   

Startside for intuitivt bruk 

Enkel tilgang til periodisert regnskap 

Kostnader 

Inntekter 

Enkel tilgang til periodiserte nøkkeltall 

Virksomhetsdefinerte nøkkeltall

7.1.2 Spørringer i Unit4

7.2 Bedre økonomistyring

7.2.1 Planlegger i Unit4 ERP

Budsjett etter periodiseringsprinsippet

7.2.2 Spørringer i Unit4 ERP

7.2.3 Økonomiinfo

7.2.4 Et eksempel fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

7.3 Bedre virksomhetsstyring

Hva koster det?

7.3.1 Konteringsstreng og økonomimodell

Hvilke kostnader kan være relevante å fordele?

7.3.2 Prosjektmodulen i Unit4 UBW

8. Begrepsoversikt

Balansen 

Effektiv ressursbruk 

Eiendel 

Etatsstyring 

Gjeld 

Inntekt 

Kapitalregnskap  

Kontantbudsjett 

Kontantprinsippet  

Kontantregnskap 

Kostnad 

Kostnadsproduktivitet 

Periodiseringsprinsippet 

Periodisert budsjett 

Periodisert regnskap etter SRS 

Ressursbruk 

Resultatregnskapet 

SRS 

Styringsinformasjon 

Utgift 

Økonomisk egenart 

Vesentlighet 

Skriv ut / lag pdf av veileder

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord