Nyttårsforsetter for økonomen

Jan-Erik Fjukstad Hansen

Redaktør for statsregnskapet.no

Seksjon for styring

Vi har nylig startet på 2019, det betyr nyttårsforsetter for mange. Til deg som har intensjon om ikke bare å bli bedre på kosthold eller trening, har jeg et tips til hvordan bli en bedre økonom: få mer ut av regnskapet i år!
Publisert

Våre undersøkelser i Direktoratet for økonomistyring (DFØ) viser at det i flere sammenhenger er en beskjeden bruk av regnskapet. Vi tror ikke at vi skal få alle ledere i staten til å elske regnskapsrapporter, men som økonom har du muligheten til å gjøre dette interessant for ledere og fagpersoner.

Perfekt timing

Nå har du en gyllen mulighet å ta fatt i regnskapet for 2018 som snart foreligger i foreløpig utgave i virksomheten. Det er naturligvis viktig å se om man har holdt seg innenfor bevilgningen, men det klarer de fleste. Utfordringen ligger i å få vite mere om virksomheten fra regnskapet ved å se etter andre viktige forhold. Hvordan er utviklingen for eksempel på følgende:

  1. Hvilke typer utgifter øker mer enn prisstigningen fra tidligere år? Eksempelvis: varekostnader øker med 7 prosent Hvorfor?
  2. Hvilke deler av virksomheten har økt ressursbruken, hvilke har redusert? Er dette i tråd med de planene som var lagt?
  3. Hvordan samstemmer endringen i regnskapsførte utgifter for et arbeidsområde i forhold til hva som er oppnådde resultater på området sammenlignet med tidligere?
  4. Har avdelingen som fikk økt bevilgningen sin fulgt opp sine planer, og/eller faktisk levert mer tjenester og samfunnsnytte for pengene?
  5. Hvordan går det med eiendelene, er de nedslitt og ligger det vedlikeholdskostnader eller oppgraderinger i regnskapstallene?
  6. Har utgiftene til lønn økt mer enn sammenlignbare virksomheter?
  7. Hvordan er sammensetningen av lønnskostnader mellom fastlønn og variable lønnskostnader?
  8. Hva er «prisen» per effektivt utført årsverk i virksomheten?

Det er når tallene er ferske, at det er størst interesse for dem. Nå er organisasjonen nysgjerrig på informasjon om hvordan det har gått. Da bør du benytte sjansen til å gjøre litt mer ut av dette. Første bud er at regnskapstallene må kobles sammen med virksomhetens grunnleggende oppgave. Ved å gjøre en god analyse av regnskapet nå, opparbeider du nyttig informasjon som du kan bruke inn i andre prosesser. Vanligvis er det mest interessante koblingen mellom produktene/tjenestene våre og ressursbruken. «Hva koster egentlig et tilsyn i region vest versus i region nord?»

Hvis du ikke kan svare på dette, så fortvil ikke – du er ikke alene. Mange statlige virksomheter sliter med å rapportere fullstendig på produktivitet og effektiv ressursbruk. Men det finnes muligheter. Jeg anbefaler å se nærmere på økonomimodellen: Regnskapsføres utgiftene slik at du kan få utgifter for relevante satsingsområder eller tjenester? Det er oppnåelig å få til noe i denne retningen for de fleste. Bruk av koststeder og prosjektdimensjon kan i mange tilfeller hjelpe! Snakk med oss i DFØ hvis du har spørsmål om konteringsstreng og økonomimodell.

Godt nyttår! Og velkommen på Styringskonferansen vår 23.januar.

Kontakt

Jan-Erik Fjukstad Hansen

Redaktør for statsregnskapet.no

Seksjon for styring

Fant du det du lette etter?