Hva skjer når fag og politikk møtes?

Hilde Singsaas

Direktør

Direktoratet for økonomistyring

Samarbeidet mellom politikere og embetsverk i Norge fungerer stort sett godt, men likevel blir det ofte konflikt mellom politiske og faglige hensyn. Evner forvaltningen å gi gode og tydelige råd, også når de går på tvers av politiske hensyn? Og hva skal til for at vi får de løsningene som gir størst nytte for samfunnet?
Publisert

Valgkampen er i full gang, og rundt om i landet går politikerne til valg på nye tiltak av ulike slag. Med strammere budsjetter øker samtidig kravene til effektiv ressursbruk og tydelige prioriteringer. Løsningene må meisles ut i et tett samspill mellom fag og politikk – der forvaltningens faglige vurderinger av hva som gir mest velferd for pengene ses opp mot politiske hensyn. Under Arendalsuka inviterer DFØ og Difi til debatt om hvordan dette samspillet egentlig fungerer.

Kortsiktige hensyn dominerer

Forvaltningen har ansvar for å gi faglige innspill, ikke bare til hvordan regjeringens politikk best kan iverksettes, men også til hvordan den kan utformes. Den skal sørge for at vi bruker ressursene våre effektivt og at politisk ledelse kan ta beslutninger på et godt grunnlag.

Men hvor lett er det egentlig å ivareta dette ansvaret? I forbindelse med en analyse av forvaltningens arbeid med utvikling og omstilling, intervjuet DFØ og Difi ledere og ansatte i departementer og direktorater. I samtalene ga mange uttrykk for at kortsiktige hensyn blir for dominerende og at fagligheten kommer under press. Den løpende statsrådsbetjeningen tar mye plass, mens langsiktige utviklingsbehov fort kommer i skyggen. En leder i et departement sa det slik:

«Medieutviklingen har slått inn for fullt styrke. Et jag som ikke kan sammenlignes med hvordan det var for 10 år siden. Utspillskulturen er blitt veldig sentral, det gir utfordringer for langsiktighet og faglighet. Dette er jeg dypt bekymret for.»

Undersøkelsen tyder samtidig på at embetsverket bør være mer offensive når det gjelder å initiere og tilrettelegge for fornyelse og utvikling. Flere etatsledere ga også uttrykk for at departementene fokuserer for mye på driftsparametre og er for lite opptatt av det langsiktige perspektivet.

Press fra alle kanter

De politiske partiene går til valg på konkrete tiltak som de naturlig nok ønsker å få gjennomført i løpet av regjeringsperioden. Derfor kan det lett oppstå konflikt mellom politikernes utålmodighet på den ene siden – og forvaltningens ønske om grundighet på den andre. Politikerne er ikke nødvendigvis så lystne på å sette i gang omfattende, faglige analyser som både tar tid og som i verste fall stiller spørsmålstegn ved det som er lovt.

Politikerne blir dessuten møtt med press fra absolutt alle kanter. Når noen avdekker mangler og problemer av ulike slag, kommer det krav om raske svar og løsninger. Mediene lager oversikter over hvilke løfter som er innfridd og ikke, og her er det sjelden rom for nyanser. Og det er dessverre lite anerkjennelse å få hvis man lar være å gjennomføre noe som viser seg å være uforholdsmessig dyrt eller uegnet av andre årsaker. Enda vanskeligere er det å få støtte for å legge ned aktiviteter og ordninger som allerede er etablert. For et par–tre år siden foreslo Regjeringen for eksempel å legge ned en internatskole uten elever. Det fikk ikke flertall i Stortinget, og skolen endte opp med å få mer penger i stedet.

Hvordan forene fag og politikk?

Forvaltningen og politikken er ulike av natur, og slik skal det også være. Spørsmålet er om vi kan finne enda bedre måter å ivareta hensynet til samfunnets langsiktige behov.

På debatten vår i Arendal kommer deltakere med lang erfaring fra både politikk og forvaltning. Det blir spennende å høre deres vurderinger, både av hva som er utfordrende og hvordan vi finner gode løsninger. Dette bør engasjere alle som er opptatt av at vi i fellesskap lykkes med å få mest mulig velferd for fellesskapets ressurser.

Kontakt

Hilde Singsaas

Direktør

Direktoratet for økonomistyring

Fant du det du lette etter?