Et uutnyttet potensial

Hilde Singsaas

Direktør

Direktoratet for økonomistyring

Den 27. november arrangerte DFØ den årlige regnskapsdagen. Noen synes sikkert det høres knusktørt ut, men her tar vi opp temaer som er helt vesentlige for at staten skal lykkes med å bruke ressursene effektivt.
Publisert

Effektivitet er en av de grunnleggende forvaltningsverdiene og bør alltid stå sentralt når vi bruker av fellesskapets midler. Med strammere budsjettrammer blir stadig flere dessuten nødt til å spørre seg hvordan vi kan få mer ut av ressursene vi har til rådighet. Her spiller regnskapene en nøkkelrolle.

En kilde til forståelse, læring og utvikling

Regnskapet gir verdifull informasjon både til virksomhetene selv, oppdragsgiverne deres og allmennheten. De er selve fundamentet i arbeidet med å følge opp Stortingets bevilgningsvedtak, og gir dokumentasjon på at midlene er brukt til det de skal. Regnskapstallene har også blitt mer åpne og tilgjengelige ved at alle statlige virksomheter nå publiserer årsrapport med årsregnskap på sine nettsider. Alle som vil kan også gå inn på statsregnskapet.no for å finne informasjon om hva staten har brukt penger på.

Men regnskap i staten handler om mer enn å dokumentere hvordan fellesskapets midler er brukt. Det er også et viktig verktøy i arbeidet med effektiv økonomistyring, både i departementenes etatsstyring og i den interne styringen i hver enkelt virksomhet. For å drive god styring må man bruke ulike informasjonskilder. Man må forstå egen virksomhet, og regnskapet en viktig inngangsport til slik kunnskap. For eksempel gir regnskapstall grunnlag for analyser og sammenlikninger av ressursbruken, både over tid og på tvers av virksomheter. Hvordan har for eksempel utgiftene til IKT og andre større utstyrsanskaffelser utviklet seg over tid? Hvor stor er lønnsandelen og hvor mye bruker virksomheten på kjøp av konsulenttjenester sammenliknet med andre? Og hvor mye koster det egentlig å produsere en bestemt tjeneste? For gebyrfinansierte tjenester er man jo nødt til å kunne svare på dette, men slike beregninger gir interessant informasjon også på andre områder. Hvis man skal vurdere måloppnåelsen opp mot ressursbruken, må man jo vite hva tjenestene faktisk koster å produsere.

Flere bør bruke økonomiske data i styringen

Spørsmålet er om forvaltningen i stor nok grad utnytter de mulighetene som ligger i regnskapstallene. DFØ har gjennomført flere kartlegginger og dialogmøter både med departementer og virksomheter. Vårt klare inntrykk er at det gjøres mye bra arbeid, men også at det ligger et uforløst potensial mange steder. Virksomhetene sitter på mye data, men det er stor variasjon når det gjelder bruken av disse dataene. Mens noen har kommet langt i å bruke økonomiske data i styringen, gjør andre det i liten grad. Departementene ser på sin side ut til å ha en beskjeden bruk av regnskapsinformasjon til analyser. Mange sier også at de har for lite informasjon til å vurdere om ressursbruken er effektiv eller ikke.

Og det er en viktig oppgave for DFØ å gjøre det lettere å bruke økonomiske data i styringen. Derfor jobber vi blant annet med å forenkle regelverk og forbedre regnskapstjenestene våre. I tillegg jobber vi med å øke kompetansen i forvaltningen, både om hva man kan oppnå og hvordan man kan gå fram for å lykkes. De som vil vite mer om dette kan finne informasjon og veiledningsmateriell på nettsidene våre, de kan følge konferansen vår i dag – og gjerne begge deler!

Kontakt

Hilde Singsaas

Direktør

Direktoratet for økonomistyring

Fant du det du lette etter?