Er danskene flinkere enn oss i budsjettering?

Arnulf Eriksen

Fagansvarlig for statsregnskapet

Seksjon for statlig regnskapsføring

Danskene som har jobbet mye med sitt nye budsjettsystem, det fikk vi høre om på nordisk statsregnskapssjefsmøte i høst. Men hva kan vi lære av dem?
Publisert

I høst var jeg på nordisk statsregnskapssjefsmøte sammen med kolleger fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Finansdepartementet. Hensikten med møtene er å diskutere felles problemstillinger i det statlige regnskapsarbeidet og lære av hverandre. I år var det særlig spennende å høre hvor langt de har kommet i Danmark med felles standarder for prosessen med det årlige budsjettarbeidet.

Norge i dag

I Norge har vi et statlig budsjettsystem, men det kunne kanskje vært bedre integrert med det sentrale statsregnskapet slik jeg ser det. Spesielt nå som alle kan bruke portalen statsregnskapet.no der du kan se hvordan pengebruken faktisk er i respektive departementer og virksomheter. Det ideelle ville vært om budsjettsystemene også kunne gjenspeiles mot aktuelle regnskapstall. Budsjettet som vedtas av Stortinget er naturlig nok på et veldig aggregert nivå og sier i all hovedsak noe om hvilke formål pengene skal benyttes til. Dette legger vi inn i statsregnskapet, men vi fanger ikke opp hvordan pengene er tenkt fordelt ned i den enkelte virksomhet. Her tenker jeg på utgifter som lønn, husleie, kontorkostnader osv.

Nøyaktig og nyttig

I det nordiske møtet viste danskene oss hvor langt de har kommet. De har utviklet felles budsjettsystem som er obligatorisk å bruke. Her må virksomhetene bryte ned budsjettene sine på nivåer som jeg også tenker må være nødvendig å få kontroll på. Med dette vil de understreke at staten er å anse som et konsern i regnskapsmessig forstand. Samtidig vil et slikt sentralt system kunne forbedre arbeidet med selve styringen samtidig som det kan være et godt beslutningsunderlag. Det budsjetteres i utgangspunktet kun for ett år – kommende budsjettår, men systemet håndterer også tre rullerende år. Da blir det lettere se trender. På sikt tenker de seg at systemet også skal utvides med en modul for mer ordinær prognostisering. Den overordnete målsettingen er å effektivisere og digitalisere budsjettarbeidet. Fagmiljøet vårt her i DFØ vil følge dette arbeidet nøye for å se om det er noen gode ideer å hente. På sikt kan muligens tilsvarende løsninger implementeres i Norge.

Vi diskuterte også risikostyring og håndtering av statens eiendeler og gjeld i møtet. Her viste det seg også å være store forskjeller på tvers av de fem nordiske landene. Særlig hva gjelder å se sammenhengen innenfor disse områdene med et periodisert regnskap. DFØ arbeider fortløpende med å implementere de statlige regnskapsstandardene (SRS) for flere virksomheter hos oss i Norge. På disse områdene er det også mye god læring å hente hos våre naboer.

For oss i DFØ var møtet også en god anledning til å få presentere en oppdatert versjon av publiseringsløsningen som nå innbefatter regnskapsinformasjon fra alle nettobudsjetterte virksomheter. Videre har vi nå i høst utvidet med funksjonalitet for bruk internt i departementene i deres etatsstyring, noe jeg fikk vist mange gode eksempler på i løpet av presentasjonen jeg holdt.

Etter responsen i møtet å dømme er det tydelig at løsningen vi har her i Norge ses på som veldig innholdsrik og samtidig svært brukervennlig.

Disse møtene avholdes hvert år og går på runde mellom landene. Jeg ser frem til å kunne følge utviklingen videre ved å holde god kontakt, og da kanskje særlig med danskene som har jobbet mye med sitt nye budsjettsystem. Svaret på spørsmålet i headingen til denne artikkelen er ikke at danskene nødvendigvis er bedre enn oss til å budsjettere, men at de har lagt opp til å ha bedre systemstøtte i hele arbeidet med budsjettprosessen.

Har du ikke forsøkt portalen vår ennå? Gå inn på www.statsregnskapet.no og sjekk pengebruken i staten!

Kontakt

Arnulf Eriksen

Fagansvarlig for statsregnskapet

Seksjon for statlig regnskapsføring

Fant du det du lette etter?