Det skal være lett å se hva skattepengene går til

Arnulf Eriksen

Fagansvarlig for statsregnskapet

Seksjon for statlig regnskapsføring

Norge er blant de mest åpne i verden om sin pengebruk, og regjeringen vil gjøre enda mer data tilgjengelig. Det er fordi åpenhet i bunn og grunn handler om informasjons- og ytringsfrihet, demokratisk deltakelse, tilliten til det offentlige og allmennhetens kontroll med forvaltningen.
Publisert

Regjeringen mener altså at det er viktig å gjøre mer data om bruken av statlige bevilgninger bedre tilgjengelig for flere brukere. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) publiserer statsregnskapet på en lett tilgjengelig og brukervennlig måte på nettsiden statsregnskapet.no slik at vi oppnår bedre innsikt i statsforvaltningens pengebruk. Vi i DFØ ser stadig på muligheter for å utvide datagrunnlaget som innhentes fra de statlige virksomhetene uavhengig av sektor slik at vi kan vise ønskelig transparens på statsregnskapet.no.

Vi får stadig flere spørsmål som viser at det er interesse for pengebruken i staten. Både journalister og publikum graver aktivt i tallmaterialet de finner i statsregnskapet.no. Nå er også tall for 2018 lagt ut i portalen slik at det er et oppdatert datagrunnlag som ligger bak. Spørsmålene viser også en nysgjerrighet rundt hvorfor ikke hele statens pengebruk kan vises samlet. Hvilket jeg ser som et godt potensiale for utvidelse av datagrunnlaget vi har per i dag. På årets store konferanse for mediefolk, SKUP, fikk jeg spørsmål om nettopp dette.

Statsregnskapet viser utgifter etter en oppbygging som naturligvis er lik med statsbudsjettet. Utfordringene nevnt i innledningen oppstår fordi det er mange av samfunnets fellesoppgaver som får penger i form av rene overføringer fra overordnet departement. Men de rapporterer ikke faktisk pengebruk tilbake til det sentrale statsregnskapet. De fører selvfølgelig sine regnskaper og blir revidert på vanlig måte, men tallene presenteres bare i deres egne kvartals-, tertial- eller årsrapporter. Fra i fjor har vi fått med tall fra universitets- og høyskolesektoren i statsregnskapet.no. Derved er en større del innlemmet, men fortsatt er det mange sektorer som faller utenfor. Jeg ser at blant annet helse- og statsforetakene kunne vært integrert i portalen.

Åpenhet skaper tillit

Det jeg vil oppnå med dette er en ennå større åpenhet og tilgjengelighet til større deler av statlig ressursbruk. Mer data vil være tilgjengelig for ennå større brukergrupper. Verktøyet statsregnskapet.no ville således få en mye mer slagkraftig «motor» i bunnen i form av en stor database med regnskapstall. Brukerne vil få et enormt oppslagsverk og slipper å lete seg frem på nettet for å finne hvor informasjonen ellers måtte være gjemt bort.

Særlig et område som vil få stor slagkraft med utvidet tallunderlag er sammenligningsfunksjonen som allerede i dag finnes i portalen. All den tid det vises hva pengene brukes til – som for eksempel lønn, overtid, reise og husleie – vil det være enkelt å sammenligne virksomheter både innenfor samme sektor og på tvers i staten. Stikkordet her er «effektiv ressursbruk» og mulighetene for å kunne måle nettopp dette. Jeg mener verktøyet allerede i dag er så slagkraftig at det ikke er feil å si at det benyttes til bench-marking.

Små endringer kan gi store utsalg

I tillegg til å arbeide mot å få inn flere sektorer i løsningen er et ytterligere element at jeg ser på mulighetene for å få inn opplysninger om lokaler i form av kvadratmeter. Igjen handler det om å finne fornuftige måleparametere som kan benyttes i arbeidet med sammenligninger. Verktøyet gir ikke svar på hvorfor det er forskjeller. Hensikten er kun å raskt kunne identifisere at det er noe som bør undersøkes nærmere.

Noen miljøer, som for eksempel innenfor humanistiske og tekniske fag, ser på regnskap og økonomi som forstyrrende eller unødvendig. Men det er faktisk slik at det må finnes gode styringsverktøy i økonomiarbeidet for å kunne måle effektivitet og produktivitet – selvfølgelig ikke alene – men som et instrument. Statsregnskapet.no er et av de beste systemene som er lansert innenfor statsforvaltningen de siste årene. Det kan understøtte hverdagen for en økonom. I tillegg er det et stort poeng at «ikke-økonomer» vil ha tilsvarende god nytte av tallene de finner på nettsiden. Hvorfor? Jo, fordi hele konseptet er forsøkt tilpasset slik at alle skal kunne finne frem på siden uavhengig av fagbakgrunn. På den måten vil flest mulig både forstå og kunne nyttiggjøre seg informasjonen om hvordan staten bruker penger.

Jeg har vært talsmann for at all regnskapsrapportering skal være etter periodiseringsprinsippet i et tidligere blogginnlegg. Ved en utvidelse av datagrunnlaget ved å få inn flere sektorer blir dette ennå mer aktuelt. Selvfølgelig vil kontantrapporteringen og ett-års prinsippet bestå fordi det er hovedreglene og forutsetningene som benyttes ved fremleggelse av statsbudsjettet. Teknisk er det ikke noe problem å håndtere periodiserings- og kontantprinsippet parallelt sett fra mitt ståsted.

Med mulige fremtidige utvidelser som beskrevet her vil vår kanal for synliggjøring av pengebruk i staten bli et særdeles slagkraftig verktøy. Allerede i dag ligger vi langt fremme i Norden og Europa ellers, men det er rom for å kunne bli ennå bedre på litt sikt.

Kontakt

Arnulf Eriksen

Fagansvarlig for statsregnskapet

Seksjon for statlig regnskapsføring

Fant du det du lette etter?