Årlig helsesjekk for staten – statsregnskapet 2018 er her

Jan-Erik Fjukstad Hansen

Redaktør for statsregnskapet.no

Seksjon for styring

Siste fredag i april oversendte regjeringen statsregnskapet for 2018 til Stortinget. Kan vi ved hjelp av disse tallene se hvordan det står til med statens finansielle «helse»? Her følger en liten introduksjon til selveste statsregnskapet.
Publisert

Informasjon vi kan trekke ut av regnskapet kan sammenlignes med en serie labresultater fra en pasient som har tatt blodprøver og tester. Resultatene må tolkes før noen kan forsøke å si hvordan det står til med «pasienten» – altså staten i dette tilfellet. Informasjonen i seg selv sier ikke så mye, vi må sammenligne med tidligere år i tillegg til at ansvarsområder kan bytte plass og forutsetninger endrer seg. Et tall trenger ikke bety det vi ser ved første øyekast. Jeg er økonom og dermed kan jeg hjelpe til med å forstå noen av tallene fra årets regnskap, men det får være opp til andre å stille en diagnose.

De viktigste tallene

Jeg har plukket ut noen sentrale tall som beskriver statsregnskapet for 2018 ganske godt. Tallene jeg har valgt ut er: totale utgifter utenom oljevirksomheten, den viktigste inntekten, den største utgiften: folketrygden og bruken av oljepenger. Det overordnede inntrykket er at utviklingen fra 2017 til 2018 er stabil. Men la oss se litt nærmere på tallene:

  • Total utgiftsøkning: + 3,3 prosent, tilsvarende 41,3 milliarder
  • Inntekter fra «Skatter og avgifter»: + 4,6 prosent, eller 43 milliarder
  • Bruken av oljepenger for å gå i balanse: 219 milliarder, ned fra 222,8 milliarder i 2017
  • Utgiftsøkning i «Sosiale formål – folketrygden»: + 3,4 prosent.

Det er interessant å merke seg noen detaljer om den største inntekten vår, skatter og avgifter. Det er mange ulike skatter og avgifter, men det er noen få som utgjør mesteparten. Skatt på formue og inntekt står på stedet hvil fra året før, mens «Merverdiavgift» øker med 10 prosent og «Trygdeavgift/arbeidsgiveravgift» øker med 4,4 prosent. Til sammenligning ligger prisstigningen i underkant av 3 prosent.

Statens pensjonsfond viser hvor mye «oljepenger» vi har satt på bok. Dette fondet ble redusert med 241 milliarder i 2018, mens det året før økte med 1000 milliarder. Det er med andre ord store svingninger fordi fondet påvirkes mye av internasjonale aksjemarkeder.

Her økte utgiftene mest

Det samlede tallet for utgifter sier oss ikke så mye, de fleste av oss ønsker gjerne å få vite mer om detaljer for ulike typer utgifter. La oss se på programområder som økte mest. Hvis vi begynner med et av de største, «Helse og omsorg», så viser regnskapet en økning på 13 milliarder. Det meste av dette gjelder sykehus. Sosiale formål i Folketrygden (inkl. pensjon, sykepenger m.m.) økte også med 13 milliarder. Det siste er ikke så overraskende med tanke på at dette programområdet er det største, med nesten 400 milliarder i utgifter hvert år. Som vi så over, har utgiftene til staten totalt økt med nesten 42 milliarder i 2018, og disse to områdene står altså for 26 milliarder av dette.

En viktig del av helsesjekken bør også inkludere statens egne driftsutgifter. Dette er utgifter til statsforvaltningen selv og omfatter ca. 270 milliarder totalt. Kjøp av varer og tjenester økte med 6,7 prosent, lønnskostnader økte med 3,8 prosent, mens andre driftskostnader (husleier, avskrivninger, konsulenter m.m.) økte med 5,2 prosent.

Utrolige tall?

Vi kan også se på et eksempel på at tallene kan gi feilaktig inntrykk. Justissektoren ser tilsynelatende ut til å ha brukt 31 prosent mindre enn året før. Men denne reduksjonen skyldes at integrering som ansvarsområde ble flyttet til et annet programområde; «Kunnskapsformål».

Det er også eksempler på at et område kan ha hatt en stor prosentvis økning uten at det blir så store beløp som for eksempel Folketrygden. Utgiftene til «Klima og miljø» økte med 2,7 milliarder fra 2017. Dette tilsvarer en økning på 29 prosent.

Nå har vi tatt en liten kikk på noen av tallene i statsregnskapet for 2018. For deg som lurer på mer om hvordan det gikk for de ulike statlige virksomhetene, kan du finne langt mer informasjon om hver virksomhet på statsregnskapet.no. Eksempelvis kan du der få vite at lønnsutgiftene i Skatteetaten økte med 1,1% i 2018. Hvordan var det i forhold til politiet, tro? Det er mange ulike interesser, men statsregnskapet.no er et viktig redskap for alle som vil se regnskap i staten på en enkel måte, enten du er borger, journalist eller leder i staten.

Kontakt

Jan-Erik Fjukstad Hansen

Redaktør for statsregnskapet.no

Seksjon for styring

Fant du det du lette etter?